Det var mange fine øyeblikk på konserten. Moddi er virkelig en annerledes musikkopplevelse her i Norge. Jeg synes han er en god vokalist med en stemme som kan brukes til mye. Konserten var dempa, melankolsk, stemningsfull... og litt kjedelig?
Låtene er helt likt bygd opp. Introene til låtene er gjerne mystiske og lune med spennende perk, før Moddi slår an tonen. Han begynner stille og litt hviskende med en tekster om alt og ingenting. Refrenget er fint, men så skifter det og Moddi nestenskriker i desperasjon, før vi får et break og vi er tilbake ved begynnelsen. Det er selvsagt tusen som bruker denne oppbyggingen, og det er forsåvidt ikke noe galt i det. Problemet mitt er når det musikalske uttrykket blir så likt fra sang til sang. Jeg kjente at jeg gikk lei av de melodiløse melodiene hans. Jeg skjønner at nettopp dette er litt av poenget med Moddi, og at det skaper det svevende preget som han kanskje er ute etter. Men for min del savnet jeg virkelig de gode melodiene!
Moddi sa selv at tekstene hans er som en dagbok og det blir kanskje litt av problemet. Han har så mye på hjertet at jeg tror musikken blir glemt noen ganger. Når da jeg synes at tekstene ikke er spesielt gode, ble det rett og slett en litt kjedelig konsert!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar